Regnbuehinnen er en sirkulær struktur som utgjør den fargede delen i øyet. Den inneholder muskulatur som regulerer innslipp av lys gjennom pupillen. Ved sterkt lys reduseres pupillestørrelsen, og i mørket utvider den seg.
Linsen er en gjennomsiktig, regelmessig cellestruktur som har definerte optiske egenskaper. Linsen ligger bak regnbuehinnen. Linsen er opphengt slik at tykkelsen og formen endres etter behov. Den kan sammenlignes med autofokus i et kamera.
Netthinnen dekker det meste av øyets indre. Netthinnen består blant annet av millioner av sanseceller (fotoreseptorer). Fotoreseptorene er enten tapper eller staver. Lyset treffer netthinnen og omformes til elektriske impulser i fotoreseptorene. Impulsene samles deretter i synsnerven og sendes til hjernen.
Den gule flekken er et område på netthinnen med horisontal diameter på ca. 2 mm. Den mest sentrale del i macula kalles fovea. Her er synscellene svært tettpakket og gir oss optimal synsskarphet.
Den blinde flekken, også kalt papillen, er der synsnerven kommer inn i øyet (papillen er ikke det samme som pupillen). Alle nervefibre fra netthinnen, samt blodårer har sin inngang inn i øyeeplet her. Det betyr at det ikke finnes noen synsceller her, derav navnet.
Synsnerven er en nerve som sender signaler fra øyet til ulike deler av hjernen der bilder tolkes. Synsnerven er en av hjernenervene og består av ca. 1 million nervetråder.
Bilde av øyet med plassering av de ulike anatomiske delene.